Nynorskordboka
vurdere
vurdera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vurderaå vurdere | vurderer | vurderte | har vurdert | vurder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vurdert + substantiv | vurdert + substantiv | den/det vurderte + substantiv | vurderte + substantiv | vurderande |
Opphav
omlaging av eldre dansk vurde (eigenleg same opphav som II vørde) etter lågtysk werderen ‘fastsetje verdien av noko’Tyding og bruk
- dømme om, gje ei (kritisk) fråsegn om, verdsetje
Døme
- vurdere ei sak på fritt grunnlag;
- vurdere behovet i framtida;
- bli vurdert i høve til dei andre
- tenkje på (å gjere noko, ta til med noko eller liknande)
Døme
- nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
- vurdere stillinga si – tenkje alvorleg på å gå av