Nynorskordboka
vurdere
vurdera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vurderaå vurdere | vurderer | vurderte | har vurdert | vurder! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vurdert + substantiv | vurdert + substantiv | den/det vurderte + substantiv | vurderte + substantiv | vurderande |
Opphav
omlaging av eldre dansk vurde ‘vurdere, døme om’Tyding og bruk
- fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
Døme
- vurdere verdien på ein bustad
- gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
Døme
- vurdere avstanden til nærmeste hytte
- tilleggje noko eller nokon ein viss verdi;verdsetje
Døme
- han vurderte andre høgt;
- bli vurdert i høve til dei andre
- gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling eller liknande;døme om
Døme
- vurdere ei sak på fritt grunnlag;
- vurdere behovet i framtida
- tenkje på (å gjere noko);vege for og imot
Døme
- nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
- eg har vurdert å selje bilen
Faste uttrykk
- vurdere stillinga sitenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt