Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 192 oppslagsord

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

ikke lenger ha;
rote bort, tape
Eksempel
- miste nøklene;
- miste håret;
- miste synet;
- miste foreldrene sine;
- miste håpet;
- miste oversikten;
- vi har ingen tid å miste;
- de mister motet;
- de mistet alt de eide i brannen;
- tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
- miste bussen

Faste uttrykk

miste ansikt
oppleve (offentlig) skam
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet

Artikkelside

misse 1

verb

Opphav

norrønt missa; beslektet med mis- og miss (

Betydning og bruk

miste

Artikkelside

psyke 2

verb

Opphav

jamfør psyke (

Faste uttrykk

psyke ned
få til å miste motet eller troen på seg selv
de prøvde å psyke ned konkurrentene
psyke opp
gi troen på seg selv;
sette i (kamp)humør
han psyker seg opp foran konkurransen;
treneren prøvde å psyke opp spillerne
psyke ut
få til å miste motet eller troen på seg selv
jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene;
hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen

Artikkelside

psyke ut

Betydning og bruk

få til å miste motet eller troen på seg selv;

Se: psyke

Eksempel

jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene;
hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen

Artikkelside

psyke ned

Betydning og bruk

få til å miste motet eller troen på seg selv;

Se: psyke

Eksempel

de prøvde å psyke ned konkurrentene

Artikkelside

punktere

verb

Betydning og bruk

sette prikker
Eksempel
- punktere en linje
stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
Eksempel
- punktere trommehinnen;
- punktere på venstre bakhjul;
- sykkelen punkterte
- brukt som adjektiv:
  et punktert dekk
i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
Eksempel
- utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

punktert note
note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden

Artikkelside

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Betydning og bruk

det å puste (1);
ånde (1, 1), åndedrett
Eksempel
- holde pusten;
- trekke pusten;
- miste pusten;
- ha tung pust;
- pusten hans går fortere;
- få igjen pusten
hvilepause

Faste uttrykk

ta seg en pust i bakken
ta seg en pause

Artikkelside

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

være i brann;
stå i flammer;
flamme (2, 1);
jamfør brennende (1)
Eksempel
- låven brenner;
- det brenner hos naboen;
- adventslysene brant i staken;
- det vil ikke brenne i ovnen
lyse som ild;
skinne kraftig
Eksempel
- sola brant på himmelen
være eller kjennes het
Eksempel
- huden brant av feber;
- blodet brenner i årene;
- føle jorda brenne under føttene
svi (1, 1), verke (1)
Eksempel
- såret brenner;
- halsen brant av tørst
ha sterke følelser for noe;
være intenst opptatt av noe;
kjenne sterk trang eller lyst;
jamfør brennende (2)
Eksempel
- brenne for en sak;
- brenne av lyst til å hjelpe;
- hun brant for faget sitt;
- hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

brenne inne med
- ikke få solgt
  brenne inne med alle varene
- ikke få uttrykt noe en vil ha fram
  hun brant inne med ideen
brenne inne
miste livet i husbrann
hele familien brant inne
brenne ned
- brenne til det er oppbrukt
  lysene brant ned
- bli tilintetgjort av brann
  hele kvartalet brant ned
brenne opp
brenne til det ikke er noe igjen
bilen eksploderte og brant opp
brenne ut
- brenne til det ikke er noe igjen
  bålet har brent ut;
  bilen brant ut
- om sykdom: slutte å være aktiv
  leddgikta hennes har brent ut

Artikkelside

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

slites over;
sprekke (1), revne (2
Eksempel
- isen brast under dem;
- tauet brast
sprenges av noe som vokser fram
Eksempel
- knoppene brister;
- hans hjerte var nær ved å briste
slå feil;
svikte
Eksempel
- håpet brast
- brukt som adjektiv:
  resonnementet bygger på bristende forutsetninger
brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
Eksempel
- han brister i gråt;
- de brast i latter
bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
Eksempel
- det brast for henne
om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
Eksempel
- øynene brast
om stemme: plutselig svikte;
bli uklar og skurrende
Eksempel
- stemmen brast
om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
Eksempel
- «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

det får bære eller briste
det får gå som det går

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall

Eksempel

træ tråd i nåla;
situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
miste tråden
gå surr i sammenhengen
samle alle tråder i en hånd
styre alt, trekke i trådene
slå på tråden
ringe opp, telefonere
ta opp tråden igjen
fortsette med hovedemnet i et foredrag, en samtaleeller lignendeetter avbrudd eller sidesprang
trekke i trådene
dirigere noe i det skjulte (opprinnelig om marionetteater)
trekke tråd
lage ståltråd og lignende
uten en tråd
helt naken
være i tråd med
samstemme med (noe)
være lett på tråden
(trolig opprinnelig ‘hun spinner løst’) være seksuelt løsaktig

Artikkelside

Nynorskordboka 195 oppslagsord

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss ( og mis-

Tyding og bruk

ikkje lenger ha;
rote bort, tape
Døme
- miste paraplyen;
- miste håret;
- miste livet;
- miste pusten;
- miste interessa;
- miste foreldra sine;
- vi har inga tid å miste;
- mange mistar jobben no;
- ho mista alt ho åtte i brannen;
- dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
- miste bussen

Faste uttrykk

miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

Artikkelside

psyke ut

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;

Sjå: psyke

Døme

vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
han prøvde å psyke ut konkurrenten

Artikkelside

psyke ned

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;

Sjå: psyke

Døme

ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger

Artikkelside

psyke 2

psyka

verb

Opphav

jamfør psyke (

Faste uttrykk

psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
han prøvde å psyke ut konkurrenten

Artikkelside

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

setje prikkar
Døme
- punktere ei linje
stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
Døme
- punktere lunga;
- punktere på høgre framhjulet;
- bilen punkterte
- brukt som adjektiv:
  ein punktert luftmadrass
i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
Døme
- utvisinga punkterte kampen

Faste uttrykk

punktert note
note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda

Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

slitne sund;
sprekke (2, 1), rivne (2
Døme
- isen brast under dei;
- slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
- sevja stig og knoppar brest
slå feil;
svikte
Døme
- håpet brast
- brukt som adjektiv:
  med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
Døme
- breste i gråt;
- breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
- det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
- auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere;
bli uklår og skurrande
Døme
- røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
- «Du er galen!» brast det ut av han
knake (1), smelle (2, 2)
Døme
- det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
oste seg

Faste uttrykk

det får bere eller breste
det får gå som det går

Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

vere i brann;
stå i loge;
flamme (2, 1);
jamfør brennande (1)
Døme
- låven brenn;
- det brann hos grannen;
- det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld;
skine sterkt
Døme
- himmelen brann i vest;
- stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme;
bli svidd
Døme
- graset brann og visna bort
forbrenne (1, 2)
Døme
- næringsemne som brenn i cellene
vere eller kjennast heit
Døme
- føtene brann i skoa;
- blodet brenn i årene
svi (1, 2), verkje (1)
Døme
- halsen brann av tørste;
- såret brann
ha sterke kjensler for noko;
vere intenst oppteken av noko;
kjenne sterk trong eller lyst;
jamfør brennande (2)
Døme
- brenne av lyst til å hjelpe;
- brenne for ei sak;
- ho brenn for miljøet;
- han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

brenne inne med
- ikkje få selt noko ein vil bli av med
  brenne inne med varene
- ikkje få seie noko ein vil ha fram
  brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
- brenne til det er oppbrukt
  lyset brann ned
- bli heilt øydelagd i brann
  huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp;
huset brann opp
brenne ut
- brenne til det ikkje er noko att
  bålet har brunne ut;
  bilen brann ut
- om sjukdom: slutte å vere aktiv
  gikta har brunne ut

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
trådforma tåg, fiber eller liknande
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden
- - bektråd
  - nervetråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng, samsvar;
jamfør raud
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta) – samsvare med
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
erotisk lauslynt
miste tråden
kome ut av samanhengen, gå surr
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp, telefonere
ta opp att tråden
halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
trekkje i trådane
dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
munnhole, gap (2, kjeft (1)
Døme
- ha liten munn;
- sove med open munn;
- sleikje seg om munnen;
- snakke med mat i munnen
munn (1) som talereiskap
Døme
- hald munn!
- lese på munnen;
- vere grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakka i munnen på kvarandre;
- det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
- munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
- ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko

Artikkelside

Side 1 av 20

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 192 oppslagsord

miste

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

misse 1I

Opphav

Betydning og bruk

psyke 2II

Opphav

Faste uttrykk

psyke ut

Betydning og bruk

Eksempel

psyke ned

Betydning og bruk

Eksempel

punktere

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

pust 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

brenne 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

briste

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tråd

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 195 oppslagsord

miste, misse 1I

mista, missa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

psyke ut

Tyding og bruk

Døme

psyke ned

Tyding og bruk

Døme

psyke 2II

psyka

Opphav

Faste uttrykk

punktere

punktera

Opphav

Tyding og bruk

Døme

misse 1

psyke 2

pust 1

brenne 1

miste, misse 1

psyke 2

breste 2

brenne 1