Bokmålsordboka
flamme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flamme | flammer | flamma | har flamma | flam! |
| flammet | har flammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flamma + substantiv | flamma + substantiv | den/det flamma + substantiv | flamma + substantiv | flammende |
| flammet + substantiv | flammet + substantiv | den/det flammede + substantiv | flammede + substantiv | |
| den/det flammete + substantiv | flammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- brenne med lysende flamme (1, 1);
Eksempel
- bålet flammer
- lyse opp (med røde og gule farger)
Eksempel
- nordlyset flammet over himmelen;
- skogen flammer av heftige høstfarger
- vise tegn på sterk affekt;jamfør flammende
Eksempel
- øynene flammet av sinne
- flette (bånd) i mange farger
Faste uttrykk
- flamme opp
- begynne å brenne kraftig igjen
- bålet flammer opp;
- skogbranner flammet opp rundt byen
- ta til med ny styrke;
brått og kraftig komme til syne- borgerkrigen flammet opp;
- diskusjonen flammet opp igjen;
- lidenskapen flammet opp
- brått vise tegn på sterk affekt
- blikket flammet opp