Bokmålsordboka
lue 3, loge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å loge | loger | loga | har loga | log! |
| loget | har loget | |||
| å lue | luer | lua | har lua | lu! |
| luet | har luet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| loga + substantiv | loga + substantiv | den/det loga + substantiv | loga + substantiv | logende |
| loget + substantiv | loget + substantiv | den/det logede + substantiv | logede + substantiv | |
| den/det logete + substantiv | logete + substantiv | |||
| lua + substantiv | lua + substantiv | den/det lua + substantiv | lua + substantiv | luende |
| luet + substantiv | luet + substantiv | den/det luede + substantiv | luede + substantiv | |
| den/det luete + substantiv | luete + substantiv | |||
Opphav
av lue (2Betydning og bruk
- brenne med flamme;
Eksempel
- bålet luer
- i overført betydning: skinne, gløde, brenne
Eksempel
- raseriet luet i blikket hennes
- brukt som adjektiv
- luende hat;
- kjenne et luende sinne
Faste uttrykk
- lue opp
- begynne å brenne med kraftig flamme;
flamme opp (1) - komme voldsomt til uttrykk;
flamme opp (2)- opprøret luet opp