Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

gripe

verb

Opphav

norrønt grípa

Betydning og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Eksempel
    • gripe øksa;
    • gripe tak i noe;
    • gutten grep ballen;
    • han grep om håndleddet hennes
  2. i overført betydning: benytte seg av
    Eksempel
    • gripe sjansen;
    • gripe mulighetene som dukker opp
  3. Eksempel
    • grip tyven!
    • gripe noen på fersk gjerning
  4. gjøre sterkt inntrykk på;
    bevege, fengsle;
    jamfør grepet og gripende
    Eksempel
    • appellen grep forsamlingen;
    • være sterkt grepet av noe

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjøre
    • hvordan skulle de gripe dette an?
  • gripe etter
    • strekke seg etter
      • hun grep etter en blyant
    • komme med;
      nevne
      • han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
  • gripe inn i hverandre
    • passe inn i hverandre
      • tannhjulene griper inn i hverandre
    • ha sammenheng med hverandre
      • historiene griper inn i hverandre
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • vi måtte gripe inn og skille partene;
    • hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
  • gripe om seg
    spre seg;
    øke i omfang
    • brannen grep om seg
  • gripe seg i noe
    brått bli klar over at en er eller gjør noe
    • han griper seg i å lytte;
    • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til vold
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

rikle

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rikle med dørklinka
  2. sitte løst
    Eksempel
    • øksa rikler i skaftet
Artikkelside

egg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt egg; samme opprinnelse som tysk Ecke ‘hjørne, kant’

Betydning og bruk

  1. slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
    Eksempel
    • slipe egg på øksa
  2. kvass, smal fjellrygg
  3. lang rygg i havbunnen;
    ytterkant av banke
    Eksempel
    • fiske på egga
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside

gnelle

gnella

verb

Opphav

norrønt gnella

Tyding og bruk

gje frå seg ein høg og skarp lyd;
jamfør gnellande
Døme
  • hundane gnell;
  • sagbladet gnall;
  • det gnell i øksa;
  • ho gnall i til dei
Artikkelside

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne
Artikkelside

årette 2

åretta

verb

Opphav

av årette (1

Tyding og bruk

drive, setje årette (1 i (nagle, økseskaft og liknande)
Døme
  • årette øksa
Artikkelside

uhendt

adjektiv

Tyding og bruk

lite hendt;
Døme
  • han er ikkje uhendt med øksa – er bra hendt
Artikkelside

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. fare, gli nedetter av eiga tyngd;
    fare ned på botnen;
    bli lågare, sige
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop;
    • vere som sokken i jorda – bli heilt borte;
    • søkke saman
  2. gli inn, trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  3. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
    • gje eit rykk
      • det sokk i henne da ho høyrde det
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingar – slår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge
Artikkelside

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
    Døme
    • hoggestabbe;
    • setje øksa i stabben
  2. tett samanpakka masse;
  3. kraftig, tettbygd person, plugg
Artikkelside

skeine 1

substantiv hokjønn

Opphav

skeine (2

Tyding og bruk

  1. risp, flengje (av ein kvass reiskap)
    Døme
    • få ei skeine av øksa
Artikkelside
Side 1 av 2