Nynorskordboka
årette 1
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein årette | åretten | årettar | årettane |
| hokjønn | ei årette | åretta | åretter | årettene |
| inkjekjønn | eit årette | årettet | årette | åretta |
Opphav
jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’Tyding og bruk
bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende