Bokmålsordboka
veksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veksle | veksler | veksla | har veksla | veksl!veksle! |
| vekslet | har vekslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veksla + substantiv | veksla + substantiv | den/det veksla + substantiv | veksla + substantiv | vekslende |
| vekslet + substantiv | vekslet + substantiv | den/det vekslede + substantiv | vekslede + substantiv | |
| den/det vekslete + substantiv | vekslete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se vekselBetydning og bruk
Eksempel
- veksle en tier i to femmere;
- veksle (inn) pundene i norske penger
- skifte (2, 4), utveksle
Eksempel
- veksle noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg, slag
Eksempel
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet om å styre båten
- som adjektiv i presens partisipp:
- vekslende temperatur;
- med vekslende hell
- i stafett:
- veksle likt – samtidig
- i skøyteløp: skifte bane
- veksle foran parkameraten
Faste uttrykk
- veksle svartveksle ulovlig