Artikkelside

Nynorskordboka

skeine 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei skeineskeinaskeinerskeinene

Opphav

skeine (2

Tyding og bruk

  1. risp, flengje (av ein kvass reiskap)
    Døme
    • få ei skeine av øksa