Artikkelside

Nynorskordboka

stripe 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei stripe	stripa	striper	stripene

Opphav

samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr og strip ‘stripete tøy’

Tyding og bruk

(tjukk) strek;
smalt belte, band som skil seg ut i farge eller mønster
Døme
- bilen fekk ei stripe i lakken;
- ein blå genser med kvite striper
- strime
  ei stripe av blå himmel
avlangt felt;
remse (1, strimmel
Døme
- flystripe;
- landingsstripe;
- eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden