Bokmålsordboka
kile 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kile | kilen | kiler | kilene |
Opphav
av lavtysk kilBetydning og bruk
- redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
Eksempel
- dele steinblokker med kiler;
- feste øksa til skaftet med en kile
- i overført betydning: noe som skiller
Eksempel
- slå en kile inn i idyllen
- noe som er formet som et trekantet stykke
Eksempel
- sy inn en kile i kjolelivet;
- eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
- bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
- skrifttegn i kileskrift