Nynorskordboka
stabbe 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stabbe | stabben | stabbar | stabbane |
Opphav
norrønt stabbi; samanheng med stavTyding og bruk
- kraftig, tettbygd person (særleg gut eller mann);
- tett samanpakka masse;