Avansert søk

146 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
    geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
    Eksempel
    • like vinkelvinkel på 180° (200g) (= rett linje);
    • full vinkelvinkel på 360° (400g);
    • dørkarmen er ikke i vinkelikke 90°;
    • skyte fra (altfor) skrå vinkel
    • i overført betydning: synsvinkel
      • se noe fra ulike vinkler
  2. redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
    om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
    Eksempel
    • få vinkler
    • særlig om fotballmål:
      • skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100g)
  • spiss vinkel
    vinkel som er mindre enn 90°
  • stump vinkel
    vinkel som er mellom 90° og 180°

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

motstående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som står på den andre siden eller midt imot
    Eksempel
    • bildet står på motstående side i boka
  2. i geometri, om vinkel eller side: som står motsatt utgangspunktet
    Eksempel
    • motstående vinkel til en side i en trekant

misvising, misvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;

helningsvinkel, hellingsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel (1) som noe lager med horisontalplanet

rektangel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av rectus ‘rett’ og angulus ‘vinkel’

Betydning og bruk

rettvinklet firkant med parvis like store motstående sider

elevasjonsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyde på en vinkel (1)

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør elevator og elevere

Betydning og bruk

  1. det å heve;
    retning oppover
    Eksempel
    • forvridningen behandles med elevasjon av ankelen
  2. vinkel (1) for høydeinnstilling av våpen (1)

cosinus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i matematikk: i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)

Nynorskordboka 76 oppslagsord

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke eigenleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    mål for kor mykje den eine av to linjer må svingast om skjeringspunktet før ho fell saman med den andre
    Døme
    • full vinkel360° (400 g);
    • stump (gag) vinkelvinkel mellom 90° og 180°;
    • dørkarmen er ikkje i vinkeler ikkje rettvinkla
    • til dømes i fotball
      • skyte frå (altfor) skrå vinkel
    • i overført tyding
      • sjå noko frå ulike vinklarsynsvinklar
  2. reiskap til å måle, setje av (rette) vinklar med
    Døme
    • lausvinkel;
    • fast vinkel
    • om distinksjonar for sersjantar og (vise)korporalar
      • få vinklar
    • særleg i fotballmål: kryss (1, 2)
      • skotet gjekk heilt opp i vinkelen

Faste uttrykk

  • bein vinkel
    180° (200 g) = den rette linja;
    like vinkel
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100 g)
  • spiss vinkel
    vinkel mindre enn 90°

motståande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som står på andre sida eller midt imot
    Døme
    • biletet står på motståande side i boka
  2. i geometri, om vinkel eller side: som står motsett utgangspunktet
    Døme
    • motståande vinkel til ei side i ein trekant

misvising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla på eit kompass peikar;

hallingsvinkel

substantiv hankjønn

Opphav

av halling (1

Tyding og bruk

vinkel (1) som noko lagar med horisontalplanet

elevasjonsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høgd på ein vinkel (1)

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør elevator og elevere

Tyding og bruk

  1. det å heve (1);
    retning oppover
    Døme
    • den naturlege elevasjonen i landskapet
  2. vinkel (1) som løpet på eit våpen (1) lagar i høve til horisontalplanet

kløft

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. stad, vinkel der noko kløyver, deler seg;
    Døme
    • ei kløft i trestamma
  2. synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
    Døme
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brysta
  3. rivne, skore i terrenget;
    Døme
    • elva fossa djupt nede i ei kløft;
    • følgje ei kløft mellom fjella;
    • ei kløft i bergveggen
  4. i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
    Døme
    • kløfta mellom fattige og rike land;
    • ei kløft mellom tru og vitende
  5. del av lauk;
    Døme
    • to kløfter kvitlauk

klove 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klofi

Tyding og bruk

  1. stong, stokk med kløft;

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Døme
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Døme
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Døme
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Døme
    • hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som vik frå den rette linja;
    som hallar til eine sida;
    skakk, skrå, ikkje rett
    Døme
    • ein skeiv strek;
    • eit skeivt tårn;
    • skeive auge;
    • skeive hælar;
    • skeiv nase;
    • ha skeiv rygg
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive;
    • kome skeivt utkome gale av stad
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå med uvilje, mistru på
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader