Bokmålsordboka
elevere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å elevere | eleverer | eleverte | har elevert | elever! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| elevert + substantiv | elevert + substantiv | den/det eleverte + substantiv | eleverte + substantiv | eleverende |
Opphav
av latin elevare ‘løfte opp’Betydning og bruk
- heve eller løfte (til høyere nivå)
Eksempel
- Nidaros ble elevert til erkebispedømme
- høydeinnstille tunge skytevåpen