Bokmålsordboka
elevasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en elevasjon | elevasjonen | elevasjoner | elevasjonene |
Opphav
fra latin; jamfør elevator og elevereBetydning og bruk
- det å heve;retning oppover
Eksempel
- forvridningen behandles med elevasjon av ankelen
- vinkel (1) for høydeinnstilling av våpen (1)