Artikkelside

Bokmålsordboka

kant 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kantkantenkanterkantene

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten