Bokmålsordboka
cosinus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cosinus | cosinusen | cosinuser | cosinusene |
Uttale
koˊsinusOpphav
forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’Betydning og bruk
i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)