Nynorskordboka
elevasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein elevasjon | elevasjonen | elevasjonar | elevasjonane |
Opphav
frå latin; jamfør elevator og elevereTyding og bruk
Døme
- den naturlege elevasjonen i landskapet
- vinkel (1) som løpet på eit våpen (1) lagar i høve til horisontalplanet