Bokmålsordboka
rektangel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rektangel | rektangelet | rektangelrektangler | rektanglarektanglene |
Opphav
fra latin av rectus ‘rett’ og angulus ‘vinkel’Betydning og bruk
rettvinklet firkant med parvis like store motstående sider