Nynorskordboka
vinke
vinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vinkaå vinke | vinkar | vinka | har vinka | vink!vinka!vinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vinka + substantiv | vinka + substantiv | den/det vinka + substantiv | vinka + substantiv | vinkande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med vankeTyding og bruk
Døme
- vinke med handa;
- vinke farvel (med eit lommetørkle);
- vinke på ei drosje;
- vinke til nokon;
- vinke nokon av, vekk
Døme
- ære og vinning vinkar i det fjerne