Nynorskordboka
vinke
vinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vinkaå vinke | vinkar | vinka | har vinka | vink!vinka!vinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vinka + substantiv | vinka + substantiv | den/det vinka + substantiv | vinka + substantiv | vinkande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med vankeTyding og bruk
- gjere viftande rørsler med handa eller armen, som helsing eller signal til nokon (som er litt lengre vekk)
Døme
- ho vinkar med handa;
- dei vinka farvel;
- eg vinka på ein taxi;
- vinke til nokon;
- vinke nokon vekk
- verke dragande;
Døme
- ære og vinning vinkar i det fjerne