Artikkelside

Bokmålsordboka

lune 1

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et lunelunetlunerlunalunene

Opphav

gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig lune
  2. Eksempel
    • ved et skjebnens lune kom de seg unna
  3. Eksempel
    • beskrive med atskillig lune