Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
Artikkelside

turnere 2

verb

Opphav

av turne; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

dra på turné
Artikkelside

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn
Artikkelside

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se turnere (1

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Eksempel
  • koret drog på turné til USA;
  • foredragsturné
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2
  2. Eksempel
    • tørne rundt
  3. Eksempel
    • bilene tørnet sammen
  4. i uttrykk som
  5. bli gal, gå fra vettet
    Eksempel
    • tørne gal
    • upersonlig: klikke, gå rundt for
      • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
  • tørne ut
    gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke
Artikkelside

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn I , turnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha tørn
    • i overført betydning:
      • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  2. Eksempel
    • en stri tørn
Artikkelside

turnips

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk flertall av turnip, tur- kanskje beslektet med turnere, -nips samme opprinnelse som nepe

Betydning og bruk

Artikkelside

turnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av turnere (1

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • fotballturnering, sjakkturnering
  2. om middelalderforh: ridderkamplek til hest, ridderturnering
Artikkelside

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Uttale

turneˊ

Opphav

fransk; eigenleg perfektum partisipp av turnere

Tyding og bruk

reise som kunstnar(ar), talar(ar), idrettsfolk eller liknande gjer for å vere med på tilskipingar fleire ulike stader
Døme
  • foredragsturné;
  • koret reiste på turné til USA
Artikkelside

tørne

tørna

verb

Opphav

engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tørne noko rundt
  3. Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. feste med tørn (2, 2)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  5. ankre opp;
    leggje til
    Døme
    • båten tørnar i sundet
  6. gå frå vitet, bli galen
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen
    • upersonleg: klikke, gå rundt
      • det har tørna for han
  7. i uttrykk
  8. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt; slutte arbeidsøkta, ta kveld
  • tørne ut
    få (nokon) på vakt, purre, vekkje
  • tørne ut
    (stå opp og) gå på vakt (særleg til sjøs); gå (ut) på arbeid, byrje arbeidet
Artikkelside

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • rortørn;
    • ha fire timars tørn
    • del av felles arbeid eller oppgåve;
      tak (2
      • alle tok sin tørn på dugnaden
  2. Døme
    • vi hadde ein strid (el. hard) tørn i skogen i dag
Artikkelside

turnips

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk fleirtal; førsteleddet mogleg samanheng med turnere, sisteleddet same opphav som nepe

Tyding og bruk

Artikkelside

turnike, turniké

substantiv inkjekjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med
Artikkelside

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

vere med i turn;
drive kroppsøvingar
Døme
  • turne godt;
  • turne i NM
Artikkelside

turisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, eller fransk; samanheng med tur (1 og turnere

Tyding og bruk

alt som har med turistar og turisttrafikk å gjere
Døme
  • turismen aukar;
  • leve av turisme
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk seirande ut av den store dysten mot serieleiaren
Artikkelside
Side 1 av 2