Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd

turnere 2

verb

Opphav

av turné (1; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

dra på turné

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen

tørne

verb

Opphav

engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2
  2. Eksempel
    • tørne rundt
  3. Eksempel
    • bilene tørnet sammen
  4. i uttrykk som
  5. bli gal, gå fra vettet
    Eksempel
    • tørne gal
    • upersonlig: klikke, gå rundt for
      • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • tørn ut grytidlig om morgenen

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se turnere (1

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Eksempel
  • koret drog på turné til USA;
  • foredragsturné

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn I , turnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha tørn
    • i overført betydning:
      • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  2. Eksempel
    • en stri tørn

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett

turnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av turnere (1

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • fotballturnering, sjakkturnering
  2. om middelalderforh: ridderkamplek til hest, ridderturnering

Nynorskordboka 9 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk seirande ut av den store dysten mot serieleiaren

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • rortørn;
    • ha fire timars tørn
    • del av felles arbeid eller oppgåve;
      tak (2
      • alle tok sin tørn på dugnaden
  2. Døme
    • vi hadde ein strid (el. hard) tørn i skogen i dag

tørne

tørna

verb

Opphav

engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tørne noko rundt
  2. Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  3. feste med tørn (2, 2)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  4. ankre opp;
    leggje til
    Døme
    • båten tørnar i sundet
  5. gå frå vitet, bli galen
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen
    • upersonleg: klikke, gå rundt
      • det har tørna for han
  6. i uttrykk
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen
  • tørne ut
    få (nokon) på vakt, purre, vekkje

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

vere med i turn;
drive kroppsøvingar
Døme
  • turne godt;
  • turne i NM

turnips

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk fleirtal; førsteleddet mogleg samanheng med turnere, sisteleddet same opphav som nepe

Tyding og bruk

turnike, turniké

substantiv inkjekjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med

turisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, eller fransk; samanheng med tur (1 og turnere

Tyding og bruk

alt som har med turistar og turisttrafikk å gjere
Døme
  • turismen aukar;
  • leve av turisme

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Uttale

turneˊ

Opphav

fransk; eigenleg perfektum partisipp av turnere

Tyding og bruk

reise som kunstnar(ar), talar(ar), idrettsfolk eller liknande gjer for å vere med på tilskipingar fleire ulike stader
Døme
  • foredragsturné;
  • koret reiste på turné til USA