Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prøve en ny bil;
    • prøve et stoffs motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • prøve ut et medikament i dyreforsøk;
    • prøve elever i grammatikk
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et prøvende blikkgranskende
  2. innøve, framføre forsøksvis
    Eksempel
    • teateret prøver nå (på) en ny komedie
  3. Eksempel
    • prøve lykken;
    • prøve fiskenom fisken vil bite;
    • prøve (på) å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
    • refleksivt:
  4. utsette for motgang eller lignende
    Eksempel
    • Gud prøver sine barn
    • erfare, bli utsatt for
      • prøve litt av hvert

Faste uttrykk

  • prøve klær
    ta på seg for å se om de passer
  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve seg fram
    ved stadige forsøk se å finne den rette løsningen eller lignende
  • prøve seg på
    gjøre et forsøk på (noe)

oppmuntring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å muntre opp
    Eksempel
    • jeg prøvde meg med en forsiktig oppmuntring
  2. noe som oppmuntrer
    Eksempel
    • sende en oppmuntring i posten

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som hevder at fornuft og tenkning er den grunnleggende kilden til kunnskap og erkjennelse;
    til forskjell fra empirisme
  2. teologisk retning, særlig på 1700-tallet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

pace 2, peise 2

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

holde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å ligge foran og dra (8);
drive fram;
være hare (3)
Eksempel
  • han prøvde å pace lagkameraten til målstreken

nøste 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp tråd til nøste (1, 1)
    Eksempel
    • nøste opp garn
  2. i overført betydning: finne ut av, få klarhet i
    Eksempel
    • politiet har begynt å nøste opp tråder i saken;
    • hun nøstet seg gjennom de gamle regnskapene;
    • jeg prøvde å nøste litt i historien

Faste uttrykk

  • nøste seg sammen
    klumpe seg sammen;
    krølle seg sammen
    • kattungene nøstet seg sammen;
    • skyene nøster seg sammen

marsjfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den mest økonomiske farten som for eksempel en troppestyrke eller et framkomstmiddel kan holde over lengre avstander
Eksempel
  • båten har en marsjfart på 20 knop;
  • løperen prøvde å finne den rette marsjfarten fra start

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

slå mynt på

Betydning og bruk

tjene på eller ha fordel av noe;
Se: mynt
Eksempel
  • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere

Nynorskordboka 48 oppslagsord

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

mønstersamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn som kan vere eit førebilete for andre;
jamfør mønster (2)
Døme
  • dei prøvde å skape eit demokratisk mønstersamfunn

mystifisere

mystifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør mystikk

Tyding og bruk

omgje med mystikk;
halde for narr;
Døme
  • kunstnaren prøvde å mystifisere livet sitt

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

slå mynt på

Tyding og bruk

tene på eller ha fordel av noko;
Sjå: mynt
Døme
  • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar

innynde

innynda

verb

Tyding og bruk

gjere seg likt;
smeikje seg inn
Døme
  • dei prøvde å innynde seg hos læraren

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

få noko inn i hovudet på nokon

Tyding og bruk

få nokon til å forstå eller lære noko;
Sjå: hovud
Døme
  • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane

ignorere

ignorera

verb

Opphav

av latin ignorare ‘vere uvitande om’

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
ikkje låst sjå;
Døme
  • han prøvde å ignorere oss