Nynorskordboka
mystifisere
mystifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mystifiseraå mystifisere | mystifiserer | mystifiserte | har mystifisert | mystifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mystifisert + substantiv | mystifisert + substantiv | den/det mystifiserte + substantiv | mystifiserte + substantiv | mystifiserande |
Opphav
gjennom tysk, frå fransk; jamfør mystikkTyding og bruk
Døme
- kunstnaren prøvde å mystifisere livet sitt