Bokmålsordboka
friste 3, freste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å freste | frester | fresta | har fresta | frest! |
| frestet | har frestet | |||
| å friste | frister | frista | har frista | frist! |
| fristet | har fristet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fresta + substantiv | fresta + substantiv | den/det fresta + substantiv | fresta + substantiv | frestende |
| frestet + substantiv | frestet + substantiv | den/det frestede + substantiv | frestede + substantiv | |
| den/det frestete + substantiv | frestete + substantiv | |||
| frista + substantiv | frista + substantiv | den/det frista + substantiv | frista + substantiv | fristende |
| fristet + substantiv | fristet + substantiv | den/det fristede + substantiv | fristede + substantiv | |
| den/det fristete + substantiv | fristete + substantiv | |||
Opphav
norrønt freistaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- friste lykkengjøre et forsøk i håp om å lykkes;
prøve lykken