Bokmålsordboka
hare
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hare | haren | harer | harene |
Opphav
norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’Betydning og bruk
- dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;Lepus timidus
Eksempel
- det er mye hare i området
- i overført betydning: svak, redd person;
- i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
Eksempel
- han skal være med som hare de første 400 meterne
Faste uttrykk
- ingen vet hvor haren hopperingen vet hva som vil skje