Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
563 treff

Bokmålsordboka 209 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til
Artikkelside

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som mottar utslipp av forurensninger
  2. mottaker av for eksempel blod eller et nytt organ
  3. kar med fortynnet luft som brukes blant annet ved transport av kornete masse gjennom rørledning
Artikkelside

bryggepanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Betydning og bruk

Artikkelside

brukar, brokar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppbygning som overdelen av en bru hviler på;
jamfør kar (2, 2)
Artikkelside

kjørel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kerald

Betydning og bruk

  1. (tre)kar til å oppbevare noe i
  2. fellesbetegnelse for mugge, kopp, skål, tallerken og lignende;
    Eksempel
    • vaske de skitne kjørlene
Artikkelside

glass

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk glas; beslektet med glans

Betydning og bruk

  1. hardt, gjennomsiktig materiale
    Eksempel
    • arbeide med glass;
    • en bygning i glass og betong;
    • blåse glass
  2. plate eller stykke av glass (1)
    Eksempel
    • skifte glass i et vindu;
    • sette bildet i glass og ramme
  3. mindre beholder eller (drikke)kar av glass (1)
    Eksempel
    • et glass med syltetøy;
    • fylle melk i glasset;
    • hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
  4. innhold i et glass (3)
    Eksempel
    • ta seg et glass;
    • ta seg et glass for mye
  5. om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på);
    jamfør timeglass
    Eksempel
    • en vakt var på åtte glass

Faste uttrykk

  • ikke spytte i glasset
    ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • slå glass
    slå på skipsklokka hver halvtime
Artikkelside

brodden

adjektiv

Opphav

foreldet perfektum partisipp av bryte

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer
Artikkelside

pokal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk baukalis ‘kar’

Betydning og bruk

  1. høyt (drikke)beger med stett
  2. stort beger av edelt metall brukt som premie
Artikkelside

Nynorskordboka 354 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar
Artikkelside

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

bryggjepanne, bryggepanne

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Tyding og bruk

Artikkelside

brukar 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppbygning som overdelen av ei bru kviler på;
jamfør kar (2, 2)
Artikkelside

rakrygga

adjektiv

Opphav

av rak (3

Tyding og bruk

  1. rett i ryggen
  2. i overført tyding: som er karakterfast og real
    Døme
    • rakrygga haldning;
    • ein rakrygga kar
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
Side 1 av 36