Artikkelside

Bokmålsordboka

glans

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en glansglansenglanserglansene

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede