Bokmålsordboka
kokekar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kokekar | kokekaret | kokekar | kokekarakokekarene |
Betydning og bruk
kar (2, 1) til å koke noe i;
kjele, gryte
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kokekar | kokekaret | kokekar | kokekarakokekarene |