Bokmålsordboka
kar 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et kar | karet | kar | karakarene | 
Opphav
norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjerBetydning og bruk
Faste uttrykk
- brodne karmennesker med moralske svakheter
- det fins brodne kar i alle bransjer