Bokmålsordboka
kall 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kall | kallen | kaller | kallene |
Opphav
norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som karBetydning og bruk
- eldre mann
Eksempel
- en gammel kall
Eksempel
- hun hadde med seg kallen sin
Eksempel
- kallen på gården;
- kallene er på fiske
- overnaturlig skapning av hankjønn
- som etterledd i ord som
- haugkall
- huldrekall