Bokmålsordboka
pokal
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pokal | pokalen | pokaler | pokalene |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra gresk baukalis ‘kar’Betydning og bruk
- høyt (drikke)beger med stett
- stort beger av edelt metall brukt som premie
- som etterledd i ord som
- kongepokal
- vandrepokal