Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forsere

verb

Opphav

fra fransk ‘tvinge’; beslektet med forse (1

Betydning og bruk

  1. påskynde sterkt
    Eksempel
    • forsere utbyggingen;
    • forsere fram en sak;
    • skøyteløperen forserte i svingen
  2. trenge seg forbi, igjennom eller inn i;
    Eksempel
    • forsere hovedporten;
    • forsere hindringer;
    • forsere en bratt bakke

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uxi, oxi

Betydning og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Eksempel
    • de hadde tre kyr og en okse
  2. Eksempel
    • spise okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av hval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangridning
    Eksempel
    • dernest skal sprangrytterne forsere et par okser, en mur og en lukket grind

Faste uttrykk

  • sterk som en okse
    svært sterk

ta tiden til hjelp

Betydning og bruk

la være å forsere;
Se: tid

gjøre fortgang med

Betydning og bruk

skynde på, forsere (1);
Eksempel
  • kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent

framskynde, fremskynde

verb

Betydning og bruk

få noe til å skje tidligere enn planlagt;
Eksempel
  • framskynde anleggsstart;
  • framskynde fødselen;
  • framskynde avgjørelsen

fortgang

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fortgang i arbeidet;
  • etter at han kom med i komiteen, ble det fortgang i sakene

Faste uttrykk

  • gjøre fortgang med
    skynde på, forsere
    • kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forsere

forsera

verb

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

  1. auke farten på;
    skunde (3, presse fram
    Døme
    • forsere arbeidet;
    • skeiseløparen forserer i svingen
  2. trengje gjennom eller inn i;
    Døme
    • forsere muren;
    • forsere hindringar;
    • forsere grensa

gjere fortgang med

Tyding og bruk

skunde på, forsere (1);
Sjå: fortgang
Døme
  • dei gjorde fortgang med saka

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf; i tyding 2 påverka av trumpe

Tyding og bruk

  1. bruke trumf (1), stikke med trumf
  2. Døme
    • trumfe igjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • trumfe (seg) til å bli med

fortgang

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’

Tyding og bruk

Døme
  • få fortgang i arbeidet

Faste uttrykk

  • gjere fortgang med
    skunde på, forsere
    • dei gjorde fortgang med saka