Nynorskordboka
skunde 3
skunda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skundaå skunde | skundar | skunda | har skunda | skund!skunda!skunde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skunda + substantiv | skunda + substantiv | den/det skunda + substantiv | skunda + substantiv | skundande |
Opphav
norrønt skundaTyding og bruk
få til å vere snar;
drive på;
setje fart i
Døme
- det skundar på – det hastar
Faste uttrykk
- skunde påbe (nokon) snøgge seg
- skunde segvere snar