Bokmålsordboka
framskynde, fremskynde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å framskynde | framskynder | framskynda | har framskynda | framskynd! |
framskyndet | har framskyndet | |||
framskyndte | har framskyndt | |||
å fremskynde | fremskynder | fremskynda | har fremskynda | fremskynd! |
fremskyndet | har fremskyndet | |||
fremskyndte | har fremskyndt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
framskynda + substantiv | framskynda + substantiv | den/det framskynda + substantiv | framskynda + substantiv | framskyndende |
framskyndet + substantiv | framskyndet + substantiv | den/det framskyndede + substantiv | framskyndede + substantiv | |
den/det framskyndete + substantiv | framskyndete + substantiv | |||
framskyndt + substantiv | framskyndt + substantiv | den/det framskyndte + substantiv | framskyndte + substantiv | |
fremskynda + substantiv | fremskynda + substantiv | den/det fremskynda + substantiv | fremskynda + substantiv | fremskyndende |
fremskyndet + substantiv | fremskyndet + substantiv | den/det fremskyndede + substantiv | fremskyndede + substantiv | |
den/det fremskyndete + substantiv | fremskyndete + substantiv | |||
fremskyndt + substantiv | fremskyndt + substantiv | den/det fremskyndte + substantiv | fremskyndte + substantiv |
Betydning og bruk
få noe til å skje tidligere enn planlagt;
Eksempel
- framskynde anleggsstart;
- framskynde fødselen;
- framskynde avgjørelsen