Artikkelside

Bokmålsordboka

forsere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forsereforsererforsertehar forsertforser!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forsert + substantivforsert + substantivden/det forserte + substantivforserte + substantivforserende

Opphav

fra fransk ‘tvinge’; beslektet med forse (1

Betydning og bruk

  1. påskynde sterkt
    Eksempel
    • forsere utbyggingen;
    • forsere fram en sak;
    • skøyteløperen forserte i svingen
  2. trenge seg forbi, igjennom eller inn i;
    Eksempel
    • forsere hovedporten;
    • forsere hindringer;
    • forsere en bratt bakke