Bokmålsordboka
forse 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forse | forsen | forser | forsene |
Opphav
fra fransk ‘styrke’Betydning og bruk
sterk side;
styrke, spisskompetanse
Eksempel
- ha sin forse i et fag;
- solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse