Bokmålsordboka
fortgang
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fortgang | fortgangen | fortganger | fortgangene |
Opphav
fra lavtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gjøre fortgang medskynde på, forsere (1)
- kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei