Artikkelside

Bokmålsordboka

fortgang

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fortgangfortgangenfortgangerfortgangene

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fortgang i arbeidet;
  • etter at han kom med i komiteen, ble det fortgang i sakene

Faste uttrykk

  • gjøre fortgang med
    skynde på, forsere (1)
    • kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei