Artikkelside

Nynorskordboka

forsere

forsera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forseraå forsereforsererforsertehar forsertforser!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forsert + substantivforsert + substantivden/det forserte + substantivforserte + substantivforserande

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

  1. auke farten på;
    skunde, presse fram
    Døme
    • forsere arbeidet;
    • skeiseløparen forserer i svingen
  2. trengje gjennom eller inn i;
    Døme
    • forsere muren;
    • forsere hindringar;
    • forsere grensa