Nynorskordboka
trumpe
trumpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trumpaå trumpe | trumpar | trumpa | har trumpa | trump!trumpa!trumpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trumpa + substantiv | trumpa + substantiv | den/det trumpa + substantiv | trumpa + substantiv | trumpande |
Opphav
samanheng med trampe (2; med innverknad frå trumfeTyding og bruk
- tvinge gjennom for å få det som ein vil;
Døme
- han trumpa gjennom viljen sin;
- trumpe seg fram
- stikke (2, 9) med eit trumfkort (1) i kortspel;
Døme
- motstandaren trumpa og tok stikket