Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
argumentere
verb
Vis bøyning
Uttale
argumenteˊre
Opphav
gjennom
tysk
argumentieren
;
fra
latin
Betydning og bruk
komme med
argumenter
Eksempel
argumentere
imot noe
Artikkelside
føre en proper penn
Betydning og bruk
argumentere i skrift på en fin måte
;
Se:
proper
Artikkelside
proper
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
propre
‘særmerkt, fin, elegant’
;
fra
latin
egentlig
‘egen, særskilt, spesiell’
Betydning og bruk
pen og pyntelig
;
grundig, ordentlig
;
renslig
Eksempel
propert
arbeid
;
propre barn
Faste uttrykk
føre en proper neve
være god til å bokse
føre en proper penn
argumentere i skrift på en fin måte
Artikkelside
tale for
Betydning og bruk
vitne
eller
argumentere for, imot (noen), vise seg enig
eller
uenig med
;
Se:
tale
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)'
,
beslektet med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
(
1
I)
og
margin
Betydning og bruk
utmark
, oftest med skog
Eksempel
gå tur i marka
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier
eller lignende
;
terreng
(1)
Eksempel
gå tur i skog og
mark
som etterledd i ord som
brakkmark
innmark
våtmark
dyrket grunn
;
eng
(
1
I)
,
jordstykke
Eksempel
arbeide ute på
markene
jordoverflate
;
bakke
(
2
II
, 2)
Eksempel
sitte på
marka
;
det er tele i
marka
slagmark
,
felt
(
1
I)
virkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marken
legge fram, framføre
;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet
;
utendørs
;
i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside
føre i marken
Betydning og bruk
legge fram, framføre
;
argumentere
;
Se:
mark
Eksempel
de har ført mange argumenter i marken
Artikkelside
logisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
;
jamfør
logikk
Betydning og bruk
som gjelder eller hører til faget
logikk
(1)
Eksempel
en logisk formel
som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
Eksempel
et logisk resonnement
brukt som
adverb
tenke og argumentere
logisk
innlysende, selvsagt
Eksempel
det er nokså
logisk
at dette førte til konflikt
Faste uttrykk
logisk subjekt
setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside
imøtegå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
argumentere mot
;
si imot
Eksempel
de må imøtegå den villedende informasjonen
;
påstanden ble ikke
imøtegått
Artikkelside
debatteknikk
,
debatt-teknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å argumentere på i debatt
Eksempel
politikeren har en sleip debatteknikk
Artikkelside
frigivning
,
frigiing
,
frigiving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
frigi
eller bli frigitt
Eksempel
frigivningen av gislene
;
argumentere for frigivning av den sensurerte filmen
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
argumentere
argumentera
verb
Vis bøying
Uttale
argumenteˊre
Opphav
gjennom
tysk
argumentieren
;
frå
latin
Tyding og bruk
kome med
argument
Døme
argumentere for noko
Artikkelside
prosedere på
Tyding og bruk
argumentere mot
;
påstå
;
Sjå:
prosedere
Døme
ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det
Artikkelside
prosedere
prosedera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘skride fram’
Tyding og bruk
i
jus
: føre ei sak for retten
Faste uttrykk
prosedere på
argumentere mot
;
påstå
ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det
Artikkelside
føre i marka
Tyding og bruk
leggje fram, framføre
;
argumentere
;
Sjå:
mark
Døme
dei har ført mange argument i marka
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
imøtegå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
argumentere mot
;
seie mot
Døme
vi må imøtegå villeiande informasjon
;
han imøtegjekk kritikken
Artikkelside
snakke for seg
Tyding og bruk
argumentere (godt, dårleg) for si sak
;
Sjå:
snakke
Artikkelside
debatteknikk
,
debatt-teknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vis å argumentere på i debatt
Døme
politikaren har ein effektiv debatt-teknikk
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta
eller
språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
Døme
tale lågt, kvast, tydeleg
;
alvorleg, bokstavleg talt
;
talast ved om noko
gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
Døme
ho taler mi sak
;
tale for seg sjølv
i
uttrykk
:
alt taler mot han
kunne snakke
Døme
tale tysk
halde
tale
(
1
I
, 6)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
Faste uttrykk
tale beint ut
vere fritalande
tale for, mot
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
tale frampå om
ymte om, nemne, kome inn på
tale ut
greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
snacken
,
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
prate
,
røde
(
4
IV)
,
samtale
(
2
II)
,
svalle
(
1
I)
,
tale
(
2
II)
snakke ein rundt
;
snakke ein til rette
drøfte
snakke forretningar
refleksivt
:
snakke seg frå noko
bruke taleevna si
barnet kunne ikkje snakke enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt, lågt
;
snakke forbi kvarandre
;
snakke i eitt køyr
;
snakke med nokon
;
det er ikkje noko å snakke om
–
ikkje verdt omtale
;
snakke om noko
brukt om noko storfelt:
snakk om
el.
du snakkar om flaks!
sladre
dei snakkar om henne over heile byen
;
snakke på vegner av fleire
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke fram i
leggje seg opp i ei samtale
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til; irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100