Bokmålsordboka
imøtegå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å imøtegå | imøtegår | imøtegikk | har imøtegått | imøtegå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| imøtegått + substantiv | imøtegått + substantiv | den/det imøtegåtte + substantiv | imøtegåtte + substantiv | imøtegående |
Betydning og bruk
argumentere mot;
si imot
Eksempel
- de må imøtegå den villedende informasjonen;
- påstanden ble ikke imøtegått