Nynorskordboka
imøtegå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å imøtegå | imøtegår | imøtegjekk | har imøtegått | imøtegå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| imøtegått + substantiv | imøtegått + substantiv | den/det imøtegåtte + substantiv | imøtegåtte + substantiv | imøtegåande |
Tyding og bruk
argumentere mot;
seie mot
Døme
- vi må imøtegå villeiande informasjon;
- han imøtegjekk kritikken