Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
retinere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
holde tilbake
Faste uttrykk
retinert tann
tann som er hindret i å komme fram
Artikkelside
bru
,
bro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brú
Betydning og bruk
byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv
eller
sund
Eksempel
brua
over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Eksempel
kapteinen står på brua
kunstig tann festet i egne tenner
Eksempel
sette inn en bru i overkjeven
stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
Eksempel
gå ned i
bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
bygge bru
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside
plombere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
forsyne med
plombe
(1)
Eksempel
tollvesenet plomberte forsendelsen
tette hulrom
Eksempel
plombere rør
eldre betegnelse for å legge fylling i tann
Artikkelside
plombe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
plumbum
‘bly’
Betydning og bruk
plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som
forsegling
(2)
eldre betegnelse for fylling i tann
Artikkelside
ortodonti
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sisteleddet av
gresk
odous
‘tann’
Betydning og bruk
tannregulering
Artikkelside
odontolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
odous
(
genitiv
odontos
) ‘tann’,
jamfør
-log
Betydning og bruk
person som er utdannet i
eller
studerer
odontologi
;
tannlege
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
ise
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ísa
Betydning og bruk
bli dekket med is
Eksempel
båten var
iset
over det hele
;
skiene
iset
legge ned i is
Eksempel
fisken blir
iset
i kasser
framkalle iskald fornemmelse
;
jamfør
isne
Eksempel
vinden iste gjennom oss
;
redselen iste gjennom henne
;
det
iser
i en tann
Faste uttrykk
ise av
fjerne is
ise av kjøleskapet
ise ned
bli tynget ned av is
Artikkelside
mastodont
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
mastos
‘kvinnebryst’ og
odus
,
genitiv
odontos
, ‘tann’
;
på grunn av
noen brystlignende utvekster på kinntennene til dyret
Betydning og bruk
utdødd snabeldyr av slekta
Mastodon
i overført betydning
:
kjempe
(
1
I
, 1)
,
koloss
(2)
Eksempel
en
mastodont
av et byggverk
Artikkelside
hultann
,
holtann
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hul
(1)
tann
;
tann med hull i
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
retinere
retinera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
halde tilbake
Faste uttrykk
retinert tann
tann som er hindra i å kome fram
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
plombe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
plumbum
‘bly’
Tyding og bruk
plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som
forsegling
(2)
(eldre) nemning for fylling i tann
Artikkelside
plombere
plombera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forsyne med
plombe
(1)
Døme
plomberte jernbanevogner
tette holrom
Døme
plombere røyr
(eldre) nemning for å leggje fylling i tann
Artikkelside
ortodonti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sisteleddet av
gresk
odous
‘tann’
Tyding og bruk
tannregulering
(1)
Artikkelside
odontolog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
odous
(
genitiv
odontos
) ‘tann’,
jamfør
-log
Tyding og bruk
person som er utdanna i
eller
studerer
odontologi
;
tannlege
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
mastodont
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
mastos
‘bryst’ og
odus
,
genitiv
odontos
, ‘tann’
;
på grunn av
nokre brystliknande utvekstar på kinntennene til dyret
Tyding og bruk
utdøydd snabeldyr av slekta
Mastodon
i
overført tyding
:
kjempe
(
1
I
, 1)
,
koloss
(2)
Døme
ein mastodont av eit byggverk
Artikkelside
tagg
1
I
,
tagge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mellomsvensk
tagger
Tyding og bruk
kvass ende, pigg, spiss
Døme
telje taggar på frimerke
;
ein busk med taggar
;
gevir med ti taggar
til dømes
hjortetakk
tann
(2)
, spiss klo på reiskap
Døme
taggane på skjeret er rusta
kvass, strid person
til dømes
sinnatagg
Artikkelside
holtann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol
(
3
III
, 1)
tann
;
tann med hol i
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100