Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

isne

verb

Betydning og bruk

  1. bli iskald av kulde, skrekk eller lignende
    Eksempel
    • blodet isnet i årene
    • upersonlig:
      • det isnet gjennom meg
  2. gjøre iskald
    Eksempel
    • vinden isnet gjennom de tynne klærne
    • brukt som adjektiv
      • isnende sno;
      • isnende kulde
    • i overført betydning:
      • bli møtt med isnende taushet
Artikkelside

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside

sno seg

Betydning og bruk

åle seg fram; også: opptre lurt og behendig;
Se: sno
Artikkelside

åle

verb

Opphav

av ål (4

Betydning og bruk

mest refleksivt: sno seg, bukte seg
Eksempel
  • han ålte seg gjennom den trange åpningen
Artikkelside

vrøvle

verb

Opphav

dansk egentlig ‘sno, flette’

Betydning og bruk

fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Eksempel
  • du bare står og vrøvler
Artikkelside

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trådene har tvinnet seg – floket seg

Faste uttrykk

  • tvinne tommelfingrer
    uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
Artikkelside

snare 2

verb

Opphav

norrønt snara ‘sno, dreie’

Betydning og bruk

  1. fange i snare
  2. Eksempel
    • snare tømmen rundt hånden

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno seg – vite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg fram
    åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
Artikkelside

sno 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
  • det var en isnende sno langsmed elva
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen – 1. Sam 17,49;
    • slynge honning – ta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

dansk eigenleg ‘flette, sno’

Tyding og bruk

fare med vrøvl, tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om
Artikkelside

ur 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úr n ‘yr’

Tyding og bruk

  1. regnsky
  2. kald trekk;
Artikkelside

snugg

substantiv hankjønn

Opphav

av snugge

Tyding og bruk

  1. kaldt (og rått) vinddrag;
  2. lukt, teft av;
    snev av
Artikkelside

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren
Artikkelside

snek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snykr; samanheng med snok (2

Tyding og bruk

Artikkelside

ringle 3

ringla

verb

Opphav

av ring (1

Tyding og bruk

lage ringar, sno, ringe (3, 3)
Døme
  • vegen ringla seg fram
Artikkelside

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  4. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  5. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket
Artikkelside

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
Side 1 av 2