Bokmålsordboka
snurre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snurre | snurrer | snurra | har snurra | snurr! |
| snurret | har snurret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snurra + substantiv | snurra + substantiv | den/det snurra + substantiv | snurra + substantiv | snurrende |
| snurret + substantiv | snurret + substantiv | den/det snurrede + substantiv | snurrede + substantiv | |
| den/det snurrete + substantiv | snurrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- dreie rundt, svirre
Eksempel
- snurre rundt som et rokkehjul;
- snurre rundt på hælen
- transitivt:
Eksempel
- snurre noe rundt
Eksempel
- snurre lua mellom hendene