Artikkelside

Bokmålsordboka

krøke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å krøke	krøker	krøka	har krøka	krøk!
		krøket	har krøket
		krøket	har krøket
		krøkte	har krøkt

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
krøka + substantiv	krøka + substantiv	den/det krøka + substantiv	krøka + substantiv	krøkende
krøket + substantiv	krøket + substantiv	den/det krøkede + substantiv	krøkede + substantiv
krøket + substantiv	krøket + substantiv	den/det krøkete + substantiv	krøkete + substantiv
krøkt + substantiv	krøkt + substantiv	den/det krøkte + substantiv	krøkte + substantiv

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

lage krok på;
bøye seg sammen
Eksempel
- krøke sammen noe;
- krøke beina;
- krøke seg sammen;
- han krøkte fingrene
- brukt som adjektiv
  en krøkt rygg
om vei: bukte seg;
sno (3
Eksempel
- stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke (1) fast krok i fisk
Eksempel
- krøke laks

Faste uttrykk

den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig