Avansert søk

118 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

lugge

verb

Opphav

av lugg (1

Betydning og bruk

  1. rykke, rive i håret
    Eksempel
    • ungene lugget hverandre
  2. rykke, gå ujevnt
    Eksempel
    • skiene lugget i utforkjøringene
  3. bite ujevnt
    Eksempel
    • saksa lugger
  4. Eksempel
    • lugge ugress;
    • lugge åkeren

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakken
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten

leppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med labb (2 og lapp (1 , opprinnelig ‘noe som henger’

Betydning og bruk

  1. hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
  2. hudfold som minner om leppe (1)
  3. nedhengende tunge eller flik;
    hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg selv i å si noe overilt
    • prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
  • henge med leppa
    være sur eller fornærmet;
    være lei seg eller motløs
  • slenge med leppa
    si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
    sladre
  • være på alles lepper
    være allment samtaleemne

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt

bissel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beizl; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. del av seletøy (med munnbitt) som legges rundt hodet på hesten

negl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Betydning og bruk

hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
  • ha lange negler

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise tegn på nervøsitet
  • en hard negl
    en stri person
  • som en lus mellom to negler
    i knipe

munnkurv, munnkorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

et slags nettverk av lær- eller metalltråder til å sette omkring munnpartiet på dyr slik at de ikke skal bite
Eksempel
  • hunden hadde munnkurv

Faste uttrykk

  • få munnkurv
    få forbud mot å uttale seg
    • hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken
  • sette munnkurv på noen
    hindre noen i å uttale seg
    • sette munnkurv på partifellene

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra

klo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kló

Betydning og bruk

  1. kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
    Eksempel
    • ha lange klør;
    • katten kvesser klørne sine;
    • hauken satte klørne i byttet
  2. sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
    Eksempel
    • en hummer med svære klør
  3. redskap som ligner en klo (1)
    Eksempel
    • kloa på ankeret
  4. i overført betydning: ubehagelig følelse
    Eksempel
    • kjenne en klo i magen;
    • få en kald klo i brystet
  5. Eksempel
    • ha flere klør i seilet

Faste uttrykk

  • falle/komme i klørne på
    komme i noens makt
    • falle i klørne på fienden
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet slo kloa i skurkene
  • klippe klørne på
    gjøre uskadelig
    • argumentet klippet klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • vise klør
    vise at en er klar til å bite fra seg
    • iblant blir en nødt til å vise klør

Nynorskordboka 67 oppslagsord

lugge

lugga

verb

Opphav

av lugg (1

Tyding og bruk

  1. rykkje, rive i håret
    Døme
    • ungane lugga kvarandre
  2. rykkje, gå ujamnt
    Døme
    • det lugga under skia
  3. bite ujamt
    Døme
    • saksa luggar
  4. røske opp ugras og liknande;
    Døme
    • lugge ugras;
    • lugge åkeren

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

klumse

klumsa

verb

Opphav

samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

  1. gjere mållaus, lam;
    Døme
    • bli klumsa;
    • stå klumsa
  2. i folketru: hindre eit dyr frå å bite ved trolldom

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

nagl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Tyding og bruk

tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
  • klippe neglene

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise teikn på nervøsitet
  • ein hard nagl
    ein gjenstridig, ubøyeleg person
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe

munnkorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slags nettverk av lêr- eller metalltråd til å setje kring munnpartiet på dyr så dei ikkje skal bite
Døme
  • hunden hadde munnkorg

Faste uttrykk

  • få munnkorg
    få forbod mot å uttale seg
    • dei har fått munnkorg i den betente saka
  • setje munnkorg på nokon
    hindre nokon i å uttale seg
    • setje munnkorg på partifellane

naten

adjektiv

Opphav

jamfør islandsk natinn

Tyding og bruk

  1. rask, flink;
    energisk, pågåande
    Døme
    • vere naten til å arbeide;
    • fisken er naten til å bite på
  2. nærig, gjerrig, om seg
    Døme
    • vere naten etter noko

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

vise klør

Tyding og bruk

vise at ein er klar til å bite frå seg;
Sjå: klo
Døme
  • stundom må ein vise klør