Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
118 treff
Bokmålsordboka
51
oppslagsord
lugge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Betydning og bruk
rykke, rive i håret
Eksempel
ungene
lugget
hverandre
rykke, gå ujevnt
Eksempel
skiene
lugget
i utforkjøringene
bite ujevnt
Eksempel
saksa
lugger
luke
(
2
II)
Eksempel
lugge
ugress
;
lugge
åkeren
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
4
IV)
Betydning og bruk
kjennetegn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Eksempel
sette et
merke
i margen
;
lime et
merke
på kofferten
;
selge
merker
;
gå med foreningens
merke
på jakken
som etterledd i ord som
bokmerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Eksempel
utslett er et merke på visse barnesykdommer
varsel
(2)
Eksempel
at gjøken galer, er et godt
merke
spor
(1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Eksempel
fett setter stygge
merker
på klærne
;
alderen har satt sine
merker
på henne
som etterledd i ord som
fettmerke
fingermerke
vareslag
,
slag
(
2
II)
,
sort
(
1
I
, 1)
,
fabrikat
(2)
Eksempel
vin av gammelt, godt
merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
oppmerksomhet
(1)
,
akt
(
3
III
, 1)
,
ans
Faste uttrykk
bite seg merke i
legge merke til
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
sette merker etter seg
ha varige følger
;
ha stor betydning
Artikkelside
klore
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klóra
;
beslektet
med
klo
Betydning og bruk
rive eller rispe med klør
eller
negler
Eksempel
klore noen på kinnet
;
bite og
klore
;
klore seg til blods
hogge, gripe tak med klør eller fingrer
Eksempel
klore
seg fast
;
klore seg til bergveggen
skrive eller tegne slurvete
Eksempel
klore
sammen et brev
Faste uttrykk
klore til seg
grafse til seg
klore til seg en billett til konserten
Artikkelside
leppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
labb
(
2
II)
og
lapp
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe som henger’
Betydning og bruk
hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
som etterledd i ord som
overleppe
underleppe
hudfold som minner om
leppe
(1)
som etterledd i ord som
kjønnsleppe
nedhengende tunge eller flik
;
lepe
(
1
I)
;
hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en
leppe
(1)
Faste uttrykk
bite seg i leppa
hindre seg selv i å si noe overilt
prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
henge med leppa
være sur eller fornærmet
;
være lei seg eller motløs
slenge med leppa
si noe overilt eller noe en ikke burde sagt
;
sladre
være på alles lepper
være allment samtaleemne
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
hogge
til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
;
hogge
ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
3
III
, 3)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
bissel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beizl
;
beslektet
med
bite
Betydning og bruk
del av seletøy (med
munnbitt
) som legges rundt hodet på hesten
munnbitt
Artikkelside
negl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nagl
Betydning og bruk
hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
ha lange negler
Faste uttrykk
bite negler
vise tegn på nervøsitet
en hard negl
en stri person
som en lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
munnkurv
,
munnkorg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
et slags nettverk av lær-
eller
metalltråder til å sette omkring munnpartiet på dyr slik at de ikke skal bite
Eksempel
hunden hadde
munnkurv
Faste uttrykk
få munnkurv
få forbud mot å uttale seg
hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken
sette munnkurv på noen
hindre noen i å uttale seg
sette munnkurv på partifellene
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
klo
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kló
Betydning og bruk
kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
Eksempel
ha lange klør
;
katten kvesser klørne sine
;
hauken satte klørne i byttet
sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
Eksempel
en hummer med svære klør
redskap som ligner en
klo
(1)
Eksempel
kloa på ankeret
i overført betydning: ubehagelig følelse
Eksempel
kjenne en klo i magen
;
få en kald klo i brystet
rev
(
2
II)
i
råseil
Eksempel
ha flere klør i seilet
Faste uttrykk
falle/komme i klørne på
komme i noens makt
falle i klørne på fienden
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i den siste sjokoladebiten
;
politiet slo kloa i skurkene
klippe klørne på
gjøre uskadelig
argumentet klippet klørne på motdebattanten
kvesse klørne
gjøre seg klar til angrep eller framstøt
partiet kvesser klørne foran valgkampen
med nebb og klør
med alle midler en har til rådighet
kjempe med nebb og klør for å få sin rett
vise klør
vise at en er klar til å bite fra seg
iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
lugge
lugga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Tyding og bruk
rykkje, rive i håret
Døme
ungane lugga kvarandre
rykkje, gå ujamnt
Døme
det lugga under skia
bite ujamt
Døme
saksa luggar
røske opp ugras
og liknande
;
luke
(
2
II)
Døme
lugge ugras
;
lugge åkeren
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
klumse
klumsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klemme
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere mållaus, lam
;
fjetre
(
2
II)
Døme
bli klumsa
;
stå klumsa
i folketru: hindre eit dyr frå å bite ved trolldom
Artikkelside
leppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
labb
(
2
II)
og
lapp
(
1
I)
, opphavleg ‘noko som heng’
Tyding og bruk
kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
som etterledd i ord som
overleppe
underleppe
hudfald som minner om
leppe
(1)
som etterledd i ord som
kjønnsleppe
sårleppe
nedhengjande tunge
eller
flik
;
hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei
leppe
(1)
Faste uttrykk
bite seg i leppa
hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
henge med leppa
vere sur eller fornærma
;
vere lei seg eller motlaus
slengje med leppa
seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt
;
sladre
vere på alle lepper
vere noko eller nokon alle snakkar om
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
hogge øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
hogge av ein finger
;
hogge seg i foten
;
hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
hogge til eit emne
;
hogge ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
nagl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nagl
Tyding og bruk
tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
klippe neglene
Faste uttrykk
bite negler
vise teikn på nervøsitet
ein hard nagl
ein gjenstridig, ubøyeleg person
som ei lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
munnkorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slags nettverk av lêr-
eller
metalltråd til å setje kring munnpartiet på dyr så dei ikkje skal bite
Døme
hunden hadde munnkorg
Faste uttrykk
få munnkorg
få forbod mot å uttale seg
dei har fått munnkorg i den betente saka
setje munnkorg på nokon
hindre nokon i å uttale seg
setje munnkorg på partifellane
Artikkelside
naten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
natinn
Tyding og bruk
rask, flink
;
energisk, pågåande
Døme
vere naten til å arbeide
;
fisken er naten til å bite på
nærig, gjerrig, om seg
Døme
vere naten etter noko
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
vise klør
Tyding og bruk
vise at ein er klar til å bite frå seg
;
Sjå:
klo
Døme
stundom må ein vise klør
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100