Bokmålsordboka
munnkurv, munnkorg
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en munnkorg | munnkorgen | munnkorger | munnkorgene |
en munnkurv | munnkurven | munnkurver | munnkurvene | |
hunkjønn | ei/en munnkorg | munnkorga | munnkorger | munnkorgene |
ei/en munnkurv | munnkurva | munnkurver | munnkurvene |
Betydning og bruk
et slags nettverk av lær- eller metalltråder til å sette omkring munnpartiet på dyr slik at de ikke skal bite
Eksempel
- hunden hadde munnkurv
Faste uttrykk
- få munnkurvfå forbud mot å uttale seg
- hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken
- sette munnkurv på noenhindre noen i å uttale seg
- sette munnkurv på partifellene