Artikkelside

Bokmålsordboka

munnkurv, munnkorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen munnkorgmunnkorgenmunnkorgermunnkorgene
en munnkurvmunnkurvenmunnkurvermunnkurvene
hunkjønnei/en munnkorgmunnkorgamunnkorgermunnkorgene
ei/en munnkurvmunnkurvamunnkurvermunnkurvene

Betydning og bruk

et slags nettverk av lær- eller metalltråder til å sette omkring munnpartiet på dyr slik at de ikke skal bite
Eksempel
  • hunden hadde munnkurv

Faste uttrykk

  • få munnkurv
    få forbud mot å uttale seg
    • hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken
  • sette munnkurv på noen
    hindre noen i å uttale seg
    • sette munnkurv på partifellene