Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stram

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    Døme
    • stram line
    • som sit tett og fast kring noko
      • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  2. Døme
    • ein stram fyr
  3. Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska, andletet
  4. Døme
    • ei stram lukt
  5. Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknaddet er vanskeleg å få nok arbeidskraft;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • køyre med stramme taumar
    halde under streng kontroll

senehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som mellom anna finst i auget og som del av hjernehinna

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
  • slutte seg til
    • slå følgje med
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit tau eller liknande mindre stramt;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere mindre spent eller stram;
    Døme
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje vondt

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • få mykje fisk;
    • haiane høyrer til fiskane
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere

utspiling

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør spile (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje stramt ut
    Døme
    • utspiling av not
  2. det å vide ut
    Døme
    • utspiling av vomma

spenn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. det å vere bøygd eller stramt utspent
    Døme
    • stå i spenn
  2. berande konstruksjon;
    Døme
    • brua har eit spenn på 70 m
  3. Døme
    • eit vidt spenn av aktivitetar