Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
opphalde
opphalda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seinke
(1)
,
stogge
(2)
,
hefte
(
2
II
, 1)
Døme
opphalde nokon med snakk
Faste uttrykk
opphalde seg
vere (på ein stad)
;
ha tilhald
opphalde seg i utlandet
Artikkelside
slå seg til ro
Tyding og bruk
Sjå:
ro
roe seg
Døme
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
Døme
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
vere i ro
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela
;
ikkje ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
leggje seg
i ro og mak
smått og seint, roleg
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med
;
slå seg til tols med
slå seg til ro
roe seg
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
opphaldsløyve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løyve for ein person til å opphalde seg varig i eit land utan å vere statsborgar der
Artikkelside
opphalde seg
Tyding og bruk
vere (på ein stad)
;
ha tilhald
;
Sjå:
opphalde
Døme
opphalde seg i utlandet
Artikkelside
residere
residera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
sedere
‘sitje’
Tyding og bruk
bu, opphalde seg
Døme
kongen residerer i hovudstaden
Faste uttrykk
residerande kapellan
om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten
;
forkorta
res.kap.
Artikkelside
kampere
kampera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
camp
‘feltleir’
,
av
latin
campus
;
jamfør
kamp
(
1
I)
Tyding og bruk
liggje i (telt)leir
;
bivuakkere
opphalde seg
;
bu
Døme
kvar kamperer du no?
Artikkelside
foajé
,
foaje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
foajeˊ
Opphav
gjennom
fransk
foyer
‘eldstad’
;
frå
latin
focarium
,
opphavleg
‘oppvarma rom’
Tyding og bruk
større rom innanfor inngangen i til dømes eit teater, ein kino eller eit hotell der folk kan opphalde seg
rom bak
scena
for skodespelarane
Artikkelside
hefte
2
II
hefta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hepta
, av
hapt
‘band, hindring’
Tyding og bruk
opphalde
(1)
,
til dømes
i arbeidet
;
seinke
(1)
Døme
bli heft på heimvegen
;
ho blir lett heft med andre ting
gjere fast
;
feste
(
2
II
, 1)
saman
Døme
papira var heft saman med ein binders
vere forbunden med
;
sitje fast
Døme
malinga hefter godt på underlaget
i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
Døme
det hefter mange gåter ved denne saka
;
store lån hefter på eigedomane
;
det hefte stor gjeld på huset
vere økonomisk ansvarleg for
Døme
sameigarane hefter solidarisk
;
ein må hefte for det ein skriv under på
Faste uttrykk
hefte seg med
leggje merke til
;
feste seg ved
;
bry seg med (noko)
han hefte seg fort med detaljar
;
ikkje heft deg med dette!
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100